– Vi ønsket å forankre dette i kommunens viktigste styringsdokument. Når så store arealer er vernet, må også rammevilkårene for kommunene være en del av den politiske diskusjonen, sier Arne Furumo, som har hatt en sentral rolle i arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel.
Tok spørsmålet inn i samfunnsplanen
Dovre nasjonalparkkommune har store verneområder innenfor kommunegrensene. Da kommunen startet arbeidet med ny samfunnsdel, ønsket de å bruke planarbeidet aktivt til å løfte spørsmål som er viktige for kommunen på lang sikt.
– Samfunnsdelen skal si noe om hvilken retning kommunen vil gå. Da mente vi det var riktig å være tydelige på at kommuner som tar et stort ansvar for å forvalte nasjonale verneområder, også må ha rammer som gjør det mulig å gjøre jobben på vegne av fellesskapet, sier Furumo.
I planen er det derfor tatt inn at kommunen vil arbeide for en statlig kompensasjonsordning for kommuner med store verneområder.
Bred prosess med politikere og administrasjon
Arbeidet med samfunnsplanen har vært en bred prosess i kommunen, med involvering av både administrasjon og politikere. Den forrige planen var fra 2012 og ble erstattet av den nye i 2025. Ifølge Furumo er revisjon av samfunnsdelen en viktig anledning for kommunestyret til å diskutere hvilke utfordringer kommunen står i og hvilken retning utviklingen skal ta.
– Vi har brukt mye tid på å diskutere hva som er de viktigste utfordringene framover. For oss er forholdet mellom vern, bruk og utvikling helt sentralt, og da var det naturlig at også spørsmålet om rammevilkår for vernekommuner kom inn i planen, sier han.
I samfunnsplanen beskrives utfordringsbildet slik:
«Press på areal og samfunnsutvikling: Vi lev midt mellom nasjonalparkar vi er stolte av og vil forvalte med lokal kunnskap. Nær 75 prosent av arealet i kommunen er underlagt ei eller anna form for vern. Vi ser eit aukande press på areala i kommunen. Verneområde, areal for turisme og ferdsel, bustader, næring og industri, og gode møteplassar for folk. I tillegg vil vi bevare ressursgrunnlaget, naturmangfaldet, kulturlandskapet, utmarksressursane og kulturminna. Mange omsyn skal vegast opp mot kvarandre når vi skal utvikle samfunnet.»
Furumo sier at det nettopp er dette spenningsforholdet som gjorde det viktig å løfte spørsmålet om rammevilkår i samfunnsdelen.
Han forteller at kommunen ikke var kjent med at andre nasjonalparkkommuner og verneområdestyrer arbeidet med de samme problemstillingene med brevene som ble sendt departementene i vinter, men at de likevel endte opp med mange av de samme vurderingene. Det viser at dette er utfordringer flere kommuner opplever, og at rammevilkårene må tas mer på alvor.
Den nye samfunnsplanen gir dermed et tydelig politisk grunnlag for å løfte slike spørsmål videre, både regionalt og nasjonalt.
Deler erfaringer
Arbeidet i Dovre har vekket interesse også i andre nasjonalparkkommuner. Kommunen har delt erfaringene med flere kommuner og vært invitert til å fortelle om prosessen til inspirasjon for andre.
– Vi har hatt gode samtaler med kommuner som står i mange av de samme utfordringene. Flere er opptatt av hvordan planverket kan brukes mer aktivt, sier Furumo.
Spørsmålet om rammevilkår for kommuner med store verneområder har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, og flere nasjonalparkstyrer og kommuner har tatt til orde for behovet for større ressurser.
Hold saken varm
– Skal vi få gjennomslag, må dette løftes mange steder og over tid av lokale politikere. Kommunene kan bruke planverket aktivt, men også ta diskusjonen med nasjonale myndigheter, i media og i samarbeid med andre kommuner. Når flere snakker med samme stemme over hele landet, får saken en helt annen tyngde, sier Arne Furumo, som er tidligere lobbyrådgiver.