Hvordan virker informasjon – egentlig – når vi vil påvirke adferden til besøkende? Det har Sofie Kjendlie Selvaag forsket på i Femundsmarka. Funnene er også relevante for andre nasjonalparker med besøkspress!
Med økt besøk i nasjonalparkene er behovet for å informere de besøkende på en effektiv måte stort. Sofies forskning viser at stedstilpasset informasjon, både på stedet og digitalt, bidrar til å ta bedre vare på naturen.
Hun har sett på to utfordringer som særlig gjelder Femundsmarka, men også andre nasjonalparker som har stort besøkspress; forsøpling og treskader for å lage bål. Femundsmarka nasjonalpark er et verneområde kjent for gamle furuer og vidstrakte villmarksområder.
Informasjon et av de viktigste verktøyene
Allemannsretten står sterkt i Norge og større fysiske tiltak for å styre ferdselen som gjerder, veier og publikumsanlegg, brukes sjelden inne i naturområder i Norge. Informasjon om turvalg og ønsket atferd er derfor ett av de viktigste verktøyene, alene eller sammen med mindre fysiske tiltak, for å veilede besøkende og ta vare på naturverdiene, sier Sofie.
Hun har brukt intervjuer, feltobservasjoner og arbeidet sammen med forvaltning, frivillige, reiseliv og lokalt næringsliv for å teste ulike kommunikasjonsformer som skilt, brosjyrer og direkte dialog med besøkende når de kom til nasjonalparkene. Hun har også analysert innlegg som er delt på Instagram.
Stedsspesifikk informasjon virker best
Tiltak som er tydelig koblet til akkurat det stedet og verneformålet, treffer bedre enn generelle råd. I Femundsmarka er det nettopp den gamle furuskogen og villmarksområdet som er vernet.
I Femundsmarka ga målrettet skilting 59 % mindre forsøpling i perioder med skilt, sammenlignet med perioder uten, beskriver hun.
Budskapet fungerer også best når folk forstår hvorfor det er viktig, for eksempel at søppel kan skade fugler og dyr.
Hun legger til at skilt med korte, presise budskap fungerer best.
Tilrettelegging i stedet for forbud alene
Bålbrenning er en viktig del av naturopplevelsen for mange, men når mange tar grener eller gamle trær til brensel, påvirker det insekter og planter som lever i eller ved trærne.
– I Femundsmarka er det blant annet testet å kjøre ut ved til utvalgte leirplasser og oppfordre til bruk av kvistbrenner. Utfordringen er å nå de besøkende med informasjon om hvor de finner veden, fortsetter hun.
Når turgåere blir møtt av lokalkjente eller nasjonalparkforvaltere ved ankomststeder som båtkaier eller parkeringsplasser, opplevde de besøkende både informasjonen og møtet som verdifullt. Mange stilte også spørsmål om helt andre ting, som fiskeplasser eller turmuligheter.
– Det oppleves som positivt og gir en følelse av at noen bryr seg og passer på området. Det gjør at også de besøkende kjenner på at de vil ta vare på naturen på stedet.
Instagram som verktøy
Sofie Kjendlie Selvaag har også analysert hvordan besøkende presenterer Femundsmarka på Instagram.
Bildene kan påvirke både egen og andres oppfatning av området. Motiver som viser nærhet til naturen, som dyr, planter eller aktiviteter som padling og bål, kan gjøre at folk føler seg som en del av stedet og styrke tilknytningen. Samtidig kan slike bilder formidle hva som anses som riktig eller akseptabel atferd i området, for eksempel hvordan man oppfører seg ved bålplasser eller hvilke aktiviteter som passer. Bilder som viser naturen som ekstrem eller som «villmark som må overvinnes» kan derimot gi inntrykk av at rolige naturopplevelser eller aktiviteter med barn ikke passer inn. Det kan redusere følelsen av tilhørighet til naturen.
Aktiviteten #minnasjonalparkopplevelse er et eksempel på hvordan nasjonalparkkommunene bruker sosiale medier til å vise frem unike naturopplevelser og dermed kan styrke tilknytningen til et sted.
– Vi bør styrke følelsen av at vi er en del av naturen, fordi det kan føre til mer miljøvennlig atferd, sier hun.
Bålkos på Instagram kan vekke lysten til å besøke et område, minne folk om egne gode opplevelser og styrke tilknytningen til et sted, viser forskningen til Sofie.
Vern og bruk
Forskningen viser at både fysisk tilstedeværelse, godt utformede skilt og strategisk bruk av sosiale medier kan gi stor effekt, særlig når kommunikasjonen er stedstilpasset.
– Vi kan ikke nå alle besøkende direkte, men vi kan skape større bevissthet om hvordan vi ferdes i naturen, både gjennom handlingene våre når vi er ute og gjennom det vi deler digitalt, avrunder Selvaag.
9. mai 2025 forsvarte hun doktorgradsarbeidet «Bruk av kommunikasjon for å fremme miljøvennlig atferd: Besøksforvaltning i nasjonalparker» ved NMBU.
Se doktoravhandlingen her
NMBU har laget en artikkel om temaet på forskning.no.
Til artikkelen