Ny masteroppgave løfter fram både muligheter og utfordringer for nasjonalparkkommunene

I sin ferske masteroppgave har Line Henriette Benjaminsen gått gjennom 35 statusrapporter og planer fra nasjonalparkkommunene. Funnene gir både grunn til optimisme og har noen tydelige anbefalinger for veien videre.

For hvordan følger kommunene faktisk opp rollen som nasjonalparkkommune? Og hva skal til for å ta ut potensialet i ordningen?

Da Line Henriette Benjaminsen skulle velge tema for masteroppgaven ved NMBU (Norges miljø-og biovitenskapelige universitet), var hun ikke i tvil om at den måtte handle om nasjonalparker og lokalsamfunn. Med erfaring fra bærekraftig reisemålsutvikling i Visit Narvik og som planlegger i Bø kommune i Vesterålen, hadde hun sett både utfordringer og muligheter på nært hold. Etter å ha snakket med veilederne ved NMBU og daglig leder Bjørn Åge Jenssen i foreningen Norges nasjonalparkkommuner, fant hun temaet hun ønsket å jobbe med:
Nasjonalparkkommune-statusen: hvordan den følges opp og tas i bruk av kommunene

«Jeg ville skrive om noe jeg brenner for. Nasjonalparker rommer naturverdier, kultur, friluftsliv og reiseliv, og balansegangen mellom vern og utvikling er utrolig spennende.»

Line Henriette Benjaminsen

Forskningsarbeidet

I arbeidet analyserte Line Henriette 35 statusrapporter som nasjonalparkkommunene hadde sendt til Miljødirektoratet. Hun fulgte sporene videre inn i kommuneplaner, nettsider og annen offentlig kommunikasjon. Slik fikk hun et solid bilde av hvordan kommunene omtaler, forankrer og følger opp statusen sin, og hvor ulikt arbeidet faktisk er organisert.

Hun peker også på at 14 kommuner ikke leverte statusrapport i det hele tatt, noe som i seg selv viser store forskjeller i kapasitet, prioritering og forankring.

Store forskjeller mellom kommunene

Flere kommuner har forankret nasjonalparkkommunestatusen godt i planverket, men den praktiske oppfølgingen varierer mye. Mange ønsker å gjøre mer, men ressursmangel og press på lovpålagte oppgaver gjør prioriteringen krevende.

– Flere kommuner sa de ville gjort mye mer hvis de hadde hatt tid og ressurser. Arbeidet med nasjonalparkkommunestatusen havner lett i kategorien “viktig, men ikke akutt”, sier hun.

Flere kommuner omtaler statusen positivt, men mangler konkrete mål, tiltak og tydelig ansvar. Resultatet blir at planene ikke brukes aktivt i praksis.

Oppgaven viser også at koblingen mellom kommunenes planverk og besøksstrategiene i verneområdene ofte er svark. Dette hindrer helhetlig forvaltning.

Når det fungerer, fungerer det veldig godt

Studien løfter også fram kommuner som bruker statusen aktivt og strategisk.
Felles for dem er:

• Tett samarbeid mellom kommune, reiseliv og frivillighet
• Bruk av nasjonalparkkommunestatusen i kommunikasjonen, stillingsutlysninger og stedsutvikling
• Involvering av barnehager og skoler
• Tydelig organisering og faste møtepunkter
• Høyt lokalt engasjement og stolthet

– En av de mest interessante observasjonene var hvor ofte statusen brukes som et salgsargument for å tiltrekke seg kompetanse og friluftsinteresserte innbyggere. Det skaper identitet, sier hun.

«Det er et enormt potensial i nasjonalparkkommunene. De som jobber strategisk, ser resultater i form av økt stolthet, identitet og engasjement.»

Line Henriette Benjaminsen

Barrierer som går igjen

• Manglende ressurser
• Uklar organisering
• Lite ekstern kommunikasjon
• Personavhengige arbeidsoppgaver som gjør kommunen sårbar når noen får andre oppgaver eller slutter
• Begrenset kunnskap både om hva statusen forplikter til og hvordan den kan brukes til lokal utvikling og verdiskaping
• Svak kobling mellom kommunens planer og besøksforvaltningen i verneområdene

Dette overrasket mest

Det som overrasket henne mest, var hvor mange kommuner som fortsatt ser nasjonalpark mer som en begrensning enn en mulighet.

– Her ligger det et stort informasjons- og kompetansearbeid, sier hun.
Hun peker også på tydelige forskjeller mellom kommuner som har hatt statusen lenge, og kommuner som nylig har fått den. De mest erfarne kommunene har ofte mer struktur og bedre forankring.

Råd til kommunene

Ut fra funnene peker hun på fem viktige grep nasjonalparkkommunene kan ta:

• Tydelig ansvarsfordeling
• En fast nasjonalparkgruppe
• Budsjetterte midler og realistisk ambisjonsnivå
• Opplæring internt i kommunen
• Aktiv kommunikasjon og involvering av skoler, barnehager og lokalbefolkningen

«Skal kommunene ta ut potensialet i statusen, må arbeidet prioriteres, koordineres bedre og få tilstrekkelige ressurser.»

Line Henriette Benjaminsen

Veien videre

Ordningen med nasjonalparkkommuner evalueres nå eksternt. Line Henriette mener funnene hennes gir et godt utgangspunkt for å styrke ordningen og fylle kunnskapshull.

– Her ligger det et stort potensial for kommuner som ønsker å satse. Mange vil mye, og det finnes gode eksempler å lære av. Jeg håper masteroppgaven kan inspirere både nasjonalparkkommunene og foreningen, sier hun.

Les mer i verktøykassen