Bærekraftig turisme og stedsutvikling sto sentralt da 38 masterstudenter fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) hadde feltarbeid i Færder nasjonalparkkommune høsten 2024.
Studentene foreslår blant annet å utvikle randsonen til Færder nasjonalpark, etablere innfallsporter som gir økt kunnskap og bevissthet rundt nasjonalparkens verdi, skape vertskapssteder, bevare strandsonen og etablere en båtrute med faste stoppesteder og naturveiledning.
Feltarbeidet var en del av NMBU-kurset Regional landskapsplanlegging og lokalsamfunnsutvikling, som gikk over et halvt år. Studentene jobbet med Færder nasjonalparkkommunes utfordringer innen planlegging, forvaltning og utvikling.
Nyttig også for andre nasjonalparkkommuner
– Studentene jobbet i åtte grupper med ulike tema som mange nasjonalparkkommuner kan kjenne seg igjen i. Å styre ferdselen bort fra sårbar natur ved å utvikle randsonen og innfallsportene til nasjonalparken gagner alle, både kommunens innbyggere og besøkende, sier Knut Bjørn Stokke, førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionsplanlegging.
Han har veiledet studentene sammen med Morten Clemetsen og Annegreth Dietze-Schirdewahn. Kurset har fått NMBUs utdanningspris i 2024 for undervisningsopplegget sitt, hvor feltarbeid med studenter fra ulike fagretninger og møter med lokalbefolkningen gir spennende vinklinger.
Involveringen av lokalbefolkningen ga ytterligere innsikt i hvordan de som bor i Færder opplever turistene som besøker nasjonalparken, og hva som skal til for at det skal bli bedre å bo og besøke området.
“Stadkjensle” eller “Sense of Place” står sentralt i metodikken til Knut Bjørn og studentene, kombinert med dialog med alle involverte. Nasjonalparkforvalter og kommuneplanlegger har også vært en del av feltarbeidet og gitt god hjelp til studentene.
Utvikle innfallsporter i randsonen
Inger Sverdrup Sevre studerer landskapsarkitektur og deltok i gruppen som fordypet seg i å kanalisere ferdselen gjennom innfallsporter.
– Vår gruppe foreslo blant annet å opprette en båtrute med faste stoppesteder som innfallsport til Færder nasjonalpark. Kombinert med naturveiledning på stoppestedene, vil det bidra til mindre bilbruk i området, forteller hun.
Hun vektlegger god informasjon om nasjonalparken ved innfallsportene og randsonen som en viktig del av å få oppleve nasjonalparken. Dette gir økt bevissthet om verneverdiene i nasjonalparken.
Tjøme som vertskapstettsted
Tarjei Sundsli studerer naturforvaltning og hans gruppe undersøkte hvordan et tettsted kan bli et godt vertskap for nasjonalparken. Gruppen identifiserte Tjøme som et godt utgangspunkt som vertskapstettsted. De har kartlagt at mange i dag kjører forbi når de skal til Verdens Ende inne i Færder nasjonalpark.
– Ved å utvikle Tjøme som vertskapstettsted sprer vi turismen utover randsonen til nasjonalparken, i stedet for at alle besøk blir konsentrert i sårbar natur. Besøkende kan stoppe i Tjøme og oppleve nasjonalparkens verdier i området der, sier han.
Studentarbeidet er inne i planene til Færder kommune
Færder kommune opplever å ha en svært nyttig verktøykasse å plukke tiltak fra. Næringssjef Jonathan Hall mener at nasjonalparkstatusen til Færder kan styrkes enda mer.
Studentrapporten har også gitt gode innspill til omdømmearbeidet til selskapet Tønsberglivet AS, som er i gang med å planlegge konkrete tiltak for Tjøme.
– Vi ser et stort potensial for å utvikle og markedsføre oss som nasjonalparkkommune. Det har vært svært inspirerende å få innspill fra studentene, som ser på kommunen med helt andre øyne enn våre. Mange av forslagene fra studentene er allerede tatt med i arbeidet med kommunens forskjellige planer, sier næringssjef Jonathan Hall i Færder nasjonalparkkommune.
De åtte temaene som inngår i feltarbeidet:
Gruppe 1: Utvikling av innfallsporter til Færder nasjonalpark
Hvordan kan innfallsporter stimulere til økt kunnskap og bevissthet rundt Færder nasjonalparks verdier? Gruppen foreslår en fast båtrute med fem stoppesteder og naturveiledning for atferdsendring.
Gruppe 2: Utvikling av Tjøme som vertskapstettsted
Hvordan kan Tjøme utvikles som vertskap for nasjonalparken? Gruppen foreslår utvikling av møteplasser, styrking av sykkelforbindelser og formidling av naturverdier.
Gruppe 3: Tilrettelegging av opplevelser i strandsonen
Hvordan tilrettelegge for gode opplevelser i strandsonen uten å skade sårbart natur- og kulturlandskap?
Gruppe 4: Bærekraftig landbruk og lokale matsystemer på Tjøme
Hvordan kan bønder, lokale, hyttegjester og nasjonalpark-turister samarbeide for å bevare Tjømes dyrkbare jordarealer? Gruppens strategier inkluderer agroturisme, integrering av jordbruk i skoleundervisningen, og utvikling av møteplasser for lokalmat og kulturopplevelser.
Gruppe 5: Frivilligheten som kulturarv på Hvasser
Hvordan kan frivilligheten som kulturarv fremme verdiskaping og identitetsbygging? Gruppen foreslår å styrke frivillighetens rolle gjennom formidling og utvikling av møteplasser som samler lokale og besøkende.
Gruppe 6: Forvaltning av Veierlands historie og landskap
Hvordan kan Veierlands særegne kvaliteter bevares og verdiskapingen økes? Gruppen foreslår strategier for å tiltrekke flere fastboende, styrke kulturformidlingen, og forvaltning av kulturmiljøet.
Gruppe 7: Økologiske utfordringer i Oslofjorden ved Torød
Hvordan kan man skape engasjement og handlingsvilje for å restaurere det marine økosystemet og kulturmiljøet i Torød? Gruppen foreslår tiltak som stedsbasert læring, dugnader for å fjerne stillehavsøsters, og tilrettelegging for lokale arrangementer.
Gruppe 8: Identitet og historie i Årøysund
Hvordan kan Årøysunds identitet og historie bidra til å ivareta stedegne kvaliteter og styrke nærmiljøet? Gruppen foreslår utvikling av lokalsamfunnet gjennom forbedret kollektivtransport, etablering av fellesskapshus, og formidling av historien og kulturmiljøeport, etablering av fellesskapshus, og formidling av historien og kulturmiljøet.
Rapporten
Til oppsummering av studentrapporten
Se og last ned hele rapporten (pdf):
