– Vi ser nå nærmere på hvordan vi kan konkretisere en modell for kompensasjon og samle oss om et tydelig budskap. Vi vurderer en egen arbeidsgruppe som kan jobbe videre med dette, og vil også se på hvem vi bør samarbeide med og hvordan vi kan arbeide politisk for å få gjennomslag, sier Ellen Schjølberg.
Debatten om kompensasjon for vern har vokst gjennom det siste året. Det som startet med et initiativ fra ordførere i Trøndelag, har blitt fulgt opp av nasjonalparkstyrer i Innlandet og senere av foreningen.
– Vi må løfte saken bredt og påvirke gjennom mange kanaler. Alle kommunene kan bidra ved å ta kontakt med sine fylkes- og stortingsrepresentanter og andre som kan være med på å løfte saken. Til syvende og sist er det departementet som styrer pengebruken, og det er der vi må få gjennomslag, sier Schjølberg.
Hun understreker at et bredt engasjement fra medlemskommunene vil være avgjørende.
Vern må følges opp
Ellen Schjølberg mener vern også må følges opp på andre områder enn gjennom økonomisk kompensasjon til kommunene.
– Når staten verner et område, følger det ofte med noen ressurser i starten. Men etter hvert opplever mange kommuner at oppfølgingen blir for liten. Vern må også følges opp med ressurser, arbeidsplasser og oppmerksomhet.
Hun peker på at kommunene er en aktør under merkevaren Norges nasjonalparkkommuner, men at det over tid har blitt færre prosjektmidler til å følge opp arbeidet rundt verneområdene.
– En merkevare skaper ikke verdier av seg selv. Det krever mennesker, kompetanse og langsiktig arbeid. Foreningen gjør mye for å støtte kommunene, men vi har begrensede ressurser, og kommunene kan ikke bære dette ansvaret alene.
Kunnskap skaper forståelse
Schjølberg mener det er nødvendig å investere mer i formidling og kunnskap om naturverdiene.
– Folk trenger å forstå hvorfor områdene er vernet. Det handler om naturveiledning, informasjon og om å bygge kunnskap allerede i skoler og barnehager. Skal vern lykkes over tid, må flere se verdien av naturen, både for naturens egen del og for framtidige generasjoner.
Hun peker også på at god besøksforvaltning er en viktig del av arbeidet.
– Vi trenger tilrettelegging i randsonene rundt verneområdene. Samtidig lever vi i en digital verden, og vi tror digitale løsninger kan gjøre det lettere å gi besøkende god informasjon og bidra til at naturen brukes på en bærekraftig måte.
Lokale arbeidsplasser
Ellen Schølberg understreker at lokale arbeidsplasser knyttet til vern og besøkssentre er viktig for å få formidlet verneverdier både for lokalbefolkning og tilreisende.
– Det vil forhåpentligvis bidra til lokal aksept, forankring og kunnskap om vernegrunnlaget, men også hvordan det kan gi lokal verdiskaping i kommunene som innehar vernet.
En felles oppgave
Hun håper den voksende debatten om kompensasjon for vern kan føre til en bredere diskusjon om hvordan staten og kommunene sammen kan ta vare på Norges viktigste naturområder.
– Kommunene har tatt et stort ansvar for å forvalte disse områdene gjennom mange år. Nå håper vi at flere ser at vern ikke er en oppgave som slutter når vernevedtaket er gjort. Skal vi lykkes, må vern følges opp med ressurser og et langsiktig samarbeid mellom staten, kommunene og andre aktører.