Nasjonalparkforvalter Jenny Gulbrandsen overrekker det synlige tegnet på at Møkkalassets Venner er nasjonalparkpartner Foto: Møkkalassets Venner
Jenny Gulbrandsen overrekker det synlige tegnet på at Møkkalassets Venner er nasjonalparkpartner. Foto: Møkkalassets Venner

Allerede fra starten i 2017 valgte Raet nasjonalpark å tenke nytt: Hvordan kan en nasjonalpark ikke bare verne natur, men også skape ringvirkninger for lokalsamfunn og næringsliv? I dag har 12 virksomheter status som nasjonalparkpartnere.

Raet nasjonalparkstyre viser vei med eget partnerprogram for næringslivet

    Type:
  • Case-historie
    Tema:
  • Besøksforvaltning,
  • Bred verdiskaping,
  • Grafisk profil og kommersielt merke,
  • Samarbeid

Publisert: 29.09.2025 Oppdatert: 30.09.2025

Kontaktperson

Jenny Gulbrandsen

Nasjonalparkforvalter, Statsforvalteren i Agder

Oppsummert:
Raet nasjonalpark har laget et partnerprogram for å samarbeide med næringslivet. September 2025 er det rundt 12 nasjonalparkpartnere. Bedrifter og virksomheter blir partnere etter søknad til nasjonalparkstyret og kriterier. I tillegg signerer bedriftene på en avtale om å ikke misbruke logo/det kommersielle merket.

– Nasjonalparkstyret ønsket at Raet skulle være mer enn et verneområde.I tillegg til å ta vare på unik og sårbar natur for fremtidige generasjoner, ønsket vi at nasjonalparken skulle gi ringvirkninger for lokalsamfunnet og næringslivet, sier nasjonalparkforvalter Jenny Gulbrandsen

Partnerskap for naturbasert reiseliv

Da nasjonalparken ble etablert var kommunene Arendal, Tvedestrand og Grimstad tett på. Turistsjef Monica Lunøe Rand i Arendal tok tidlig initiativ til å samle aktører og hente inspirasjon fra Tyskland, Danmark, England og Estland, sier Jenny.

Turistsjefen arrangerte studieturer til steder som Vadehavet, Kosterhavet og nasjonalparkområder i England, der de hadde lang erfaring med å bruke nasjonalparkene som motor for lokal verdiskaping.

– Vi ville bygge opp et naturbasert, naturvennlig reiseliv med lokal forankring. Idéen om et partnerprogram ble født da vi så hvor mye bedriftene kunne bidra, forteller Jenny.

Mer enn et “kommersielt merke”

I dag finnes det en nasjonal ordning der virksomheter kan bruke logoen til Norges nasjonalparker som et kommersielt merke i sin markedsføring. Dette er regulert av Miljødirektoratet.

Retningslinjene for kommersielt merke er samlet i designmanualen for merkevaren.
Se designmanualen

Nasjonalparkstyrene over hele landet fikk ansvaret for å godkjenne bedrifter i sitt område, og sikre at merkevaren brukes riktig etter søknad og signert avtale. Raet nasjonalpark har gått lenger.

– En bedrift som søker om å bruke det kommersielle merket til nasjonalparken skriver under på å ikke misbruke logoen. Partnerskapsprogrammet i Raet er enda mer forpliktende med en samarbeidsavtale i tillegg. Vi ønsket også at tilbydere av mat, drikke og tjenester kunne være partnere, ikke bare de som selger håndfaste ting, beskriver Jenny.

Kriteriene for å bli partner i Raet

Kriteriene er beskrevet på nasjonalparkstyrets hjemmesider:

  • Produktet /tjenesten skal ha en egenart for Raet nasjonalpark.
  • Produktet/tjenesten skal være miljøvennlig.
  • Produktet/tjenesten skal kjennetegnes av kvalitet, gode råvarer og godt håndverk.
  • Produktet/tjenesten skal gi info om Raet nasjonalpark direkte eller indirekte.
  • Produktet/tjenesten skal ha sin opprinnelse i lokalt næringsliv.
  • Produkter/tjenester kan være opplevelser og/eller bruks/forbruksvarer (mat/drikke).
  • I tillegg må man signere en erklæring for bruk av logo fra Miljødirektoratet

Se nettsidene og videoer om nasjonalparkpartnerprogrammet

Jenny legger til at i kriteriene ligger ønsket om å unngå masseproduserte varer som ikke har lokal forankring, at bedriftene skal bidra til å formidle informasjon om nasjonalparken med for eksempel guidede turer, skilt, emballasje og bidra til å informere om sårbare områder og ønsket ferdsel. Eksempler på det er å informere om å unngå sjøfuglreservat og strandenger med rødlistede arter.

– Vi ønsket ikke stille krav om godkjenninger som Svanemerke eller Miljøfyrtårn. Mange små aktører har ikke kapasitet til det. Derfor er kritieriene tilpasset både dem som driver stort og de som driver lite, sier Jenny.

Nettverk og felleskap

De 12 nasjonalparkpartnere er både bedrifter og organisasjoner. Disse møtes én til to ganger i året for foredrag, faglig påfyll og dele erfaringer. Som synlig bevis får partnerne en egen plakett de kan henge på veggen. En digital versjon til nettsider og sosiale medier er i arbeid.

Blant partnerne finner vi både Kote Null, som tilbyr opplevelser i og rundt nasjonalparken, og Møkkalassets Venner, Norges første nasjonalparkfyr, se artikkel

På nasjonalparkens nettsider finnes også en egen oversikt over “Opplevelser og handel”, slik at besøkende lett finner lokale produkter, aktiviteter og informasjon om hvordan de kan ferdes skånsomt i sårbar natur.

– Tiden til å følge opp næringslivet er begrenset, men vi får til en del likevel, avrunder Jenny.

På nasjonalparkens nettsider finnes også en egen oversikt over “Opplevelser og handel”.

Til nettsiden med oversikten over næringslivet rundt Raet nasjonalpark

Jenny Gulbrandsen har vært nasjonalparkforvalter for Raet nasjonalpark siden 2017.

Jenny Gulbrandsen har vært nasjonalparkforvalter for Raet nasjonalpark siden 2017. Her sammen med sønnen. Foto: Privat

Fakta om Raet nasjonalpark

✅ Navnet kommer fra endemorenen “Raet” fra siste istid, ikke fra et geografisk sted.
✅ Opprettet i 2017.
✅Raet, endemorenen fra siste istid for 10–12 000 år siden, ligger i havet utenfor og går i land på Sørlandskysten i Aust-Agder.
✅I dag kan vi se deler av endemorenen som rullesteinsstrender flere steder i nasjonalparken og under vann strekker den seg fra Lyngør i Tvedestrand i nordøst til Hasseltangen i Grimstad i sørvest.
✅Raet er ideelle levesteder for en rekke marine arter så vel som et like rikt artsmangfold der raet ligger opp i dagen.

Velkommen til verktøykassen til Norges nasjonalparkkommuner!

Nasjonalparkkommunene har en viktig rolle i at Norge innfrir mål og forpliktelser i Naturavtalen. Det krever samarbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner. Derfor er verktøykassen åpen og kan brukes av alle.

Dette finner du i verktøykassen

  • Maler og verktøy til nasjonalparkkommunestatusen – søknader, handlingsplaner, rapportering med mer

  • Tiltak og aktiviteter – eksempler fra nasjonalparkkommuner

  • Samarbeidsmodeller – erfaringer fra bred verdiskaping med reisemålsledelse, besøksforvalting, finansiering av fellesgoder, bolyst, trivsel og folkehelse

Slik bruker du verktøykassen

  • Velg et tema i opplistingen til venstre. Du kan også bruke søkefeltet

  • Klikk, les, last ned og finn ut mer – bruk det som passer!

  • Del egne erfaringer og verktøy – sammen bidrar vi til bærekraftige lokalsamfunn rundt Norges nasjonalparker