Fem spørsmål kan gi nasjonalparkkommunene en “oppskrift” på en god og bærekraftig besøksstrategi. «Involver lokalsamfunnet, og lokalsamfunnet utvikles samtidig», oppfordrer Ann Heidi Hansen i Innovasjon Norge.
Det er ikke uten grunn at Ann Heidi Hansen, spesialrådgiver for reiseliv i Innovasjon Norge, fikk tilnavnet “Dr. Gåsehud». Da hun disputerte for sin doktorgrad ved Handelshøgskolen i Bodø og Nord universitet i 2014, var det nettopp de meningsfylte opplevelsene som vi husker best etterpå, som var tema. Ann Heidi deltok på NPKL sitt årsmøte i mai med sin presentasjon om besøksstrategi i nasjonalparkkommuner og andre kommuner.
Artikkelen fortsetter etter videoen
Bærekraftige gåsehudopplevelser
Ann Heidi beskriver gåsehudopplevelser som intense øyeblikk av total tilstedeværelse. Det er når tiden står stille, og vi er helt oppslukt av det som skjer der og da. Hva skjer i de øyeblikkene når vi er helt oppslukt av opplevelsen? Hvordan skapes de, når, og hvorfor oppstår de?
«Naturen er gjerne en kilde til slike gåsehudopplevelser. Men hva skjer når mange oppsøker de samme opplevelsene på de samme stedene samtidig?» spør Ann Heidi.
Flere steder i Norge har opplevd dette de siste årene. Nærmest urørte områder med flotte naturperler opplever en rask økning i antall besøkende. Sårbare områder blir tråkket ned og skadet. Infrastrukturen med parkering, toaletter og avfallshåndtering blir underdimensjonert.
Derfor mener Ann Heidi at en helhetlig besøksforvaltning trengs i både nasjonalparkkommuner og andre kommuner. En helhetlig besøksforvaltning er bærekraftig når den både ivaretar både vern og bruk av sårbar natur, utvikler lokalsamfunnet til trivelige steder å bo og besøke og gir grunnlag for et blomstrende næringsliv.
Pilotprosjekt for besøksforvaltning
I 2018 til 2022 var hun prosjektleder for Nordland fylkeskommunes femårige pilotprosjekt for besøksforvaltning med åtte kommuner i Lofoten, Vega og Svartisen i Meløy kommune. Nordland fylkeskommunes definisjon av besøksforvaltning er å sikre en bærekraftig utvikling som er innenfor grensene til det natur, landskap, miljø, lokalsamfunn og lokal kultur tåler, samtidig som det gir grunnlag for sunn næringsdrift og lokal verdiskaping.
Målet med pilotprosjektet var å finne en metode og system for en helhetlig og god besøksforvaltning som alle kommuner kunne dra nytte av. Dette fortalte hun om på Norges nasjonalparkkommuners digitale årsmøte i forbindelse med at Landtime-prosjektet ble presentert i perspektivet besøksforvaltning som en del av kommunens øvrige planverk.
Ann Heidi løfter frem fem spørsmål som nasjonalparkkommuner kan stille for å få en oppskrift på god og bærekraftig besøksstrategi
De fem spørsmålene nasjonalparkkommuner (og andre kommuner) bør stille for å få god besøksforvaltning
De fem spørsmålene kan brukes på mange nivå, fra lokalbefolkning til næringsliv, kommuneadministrasjon og politikere. Utgangspunktet er hva som skal til for å skape et godt lokalsamfunn – hva er «det gode liv» på ditt sted? Hvordan kan reiselivet bidra til at vi når denne visjonen? Spørsmålene kan brukes i et lokalsamfunn for å lage en plan for reisemålet. Spørsmålene er like relevante for steder som ønsker mer besøk og for steder der reiselivet har skapt utfordringer.
Spørsmål 1: Hvorfor vil vi ha turisme?
Ann-Heidi oppfordrer til å spørre seg dette aller først. For hva skal turismen gjøre for oss i vår kommune? Vi trenger en overordnet visjon og å sette reiselivet inn i en større sammenheng. Hva er formålet, hva er rollen og hvordan kan turisme være et verktøy for å utvikle lokalsamfunnet vi ønsker oss?
Spørsmål 2: Hva har vi?
Neste spørsmål å stille seg er hva har vi i kommunen som gjør at folk vil besøke oss?
Hvilke lokale ressurser ønsker vi å bygge på? Like viktig er det å være bevisst på hva vi IKKE ønsker å vise frem, sier Ann-Heidi. Hvilke lokale ressurser ønsker vi å vise frem, og hva er spesielt sårbart? Noen ting kan forbli hemmelige!
Hvem bestemmer? Ann-Heidi oppfordrer sterkt til å ta styringen. Det er viktig at vi selv har et reflektert forhold til dette og ikke lar andre utenfor definere dette.
Spørsmål 3: Hvor og når vil vi ha besøk?
Tidspunktet for når det passer å få besøk er også viktig. Når er det akseptabelt at besøkende kommer, og når ønsker vi at de IKKE kommer?
Her er det lurt å ha god dialog med andre næringer og diskutere bredt er vesentlig for å avdekke for eksempel hekking, rein og eventuelle konflikter med annen virksomhet.
Spørsmål 4: Hvem vil vi invitere hjem?
Det er ikke alle vi synes er like trivelig å ha på besøk. Derfor er det en nyttig bevisstgjøring å beskrive hvem som er våre “drømmegjester” og hvem vi gleder oss til skal komme. Hvilke målgrupper skal vi aktivt invitere hjem til oss?
Dette handler ofte om felles verdier, for vi ønsker dem som er interessert i det vi har. Vi er stolte over vårt sted, og da ønsker vi at de som kommer faktisk er interessert og bryr seg om det samme som oss.
Spørsmål 5: Hvordan får vi tak i dem?
Vi kunne ha startet med dette spørsmålet, men da hadde det blitt et generelt spørsmål om hvordan vi kan øke antall gjester. Når vi stiller det sist, etter å ha svart på de andre spørsmålene først, blir det mye mer målrettet mot å få tak i de gjestene som vil hjelpe oss med å skape den utviklingen vi ønsker. Ann-Heidi beskriver at det er en prosess for å nå den langsiktige visjonen for reisemålet.
Fire pilarer for god besøksforvaltning
Ann Heidi fremhever frem fire pilarer i arbeidet med god besøksforvaltning i kommunene, hvor medvirkning og involvering av lokalbefolkningen er den viktigste. Nye metoder for dialog gir nedenfra og opp-prosesser med bred forankring og bedre løsninger.
En annen faktor er engasjerte lokale politikere, og at reiseliv og besøksnæringer trekkes inn som en del av lokalsamfunnsutviklingen. Det er våre folkevalgte som skal ivareta nasjonale og lokale interesser på vegne av innbyggerne i kommunen. Reiseliv er en viktig samfunnsutvikler for å skape attraktive bosteder.
Den tredje pilaren er å inkludere reiseliv og besøkende i ulike planer. Som også Landtime-prosjektet viser, er erfaringene gode med å ta besøksforvaltning inn i kommunens planarbeid. Hun trekker frem hvor viktig det er med en ansvarlig reiselivsnæring som arbeider i tråd med lokale verdier som er avgjørende og spesielt viktig for nasjonalparkkommuner.
Sist, men ikke minst, må gjestene nås med informasjon. Med god informasjon settes de i stand til å være en ansvarlig gjest.
«Et fint sted å bo, er også et fint sted å besøke. Et bærekraftig reisemål gagner både fastboende og gjester», sier Ann Heidi.
Hun forteller videre at Innovasjon Norge har innført en merkeordning for bærekraftige reisemål etter et sett internasjonalt anerkjente kriterier. Det betyr at reisemålene jobber systematisk med bærekraftig reisemålsutvikling. Forbedringene må dokumenteres hvert tredje år.
Trenden med et regenerativt reiseliv vokser. Et regenerativt reiseliv betyr at du bidrar til å ta vare på og gjøre stedet du besøker bedre enn da du kom, forklarer hun. Eksempler på dette er aktiviteter som bidrar til å ta vare på lokal natur og kultur, som for eksempel strandrydding, lære barna å lage insektshotell, eller å plante trær. Det kan også være å delta på sosiale møteplasser mellom besøkende og lokalbefolkning, eller bevisst velge bedrifter som bidrar til mindre utenforskap.
«Meningsfylte opplevelser der du føler at du bidrar positivt til stedet du besøker, er en del av morgendagens gåsehudopplevelser», avrunder hun.
