Masteroppgaven fra NMBU viser hvordan innfallsporten til Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark kan utvikles på en måte som tar vare på både natur, kultur og lokalsamfunn. Oppgaven gir nyttige ideer også til andre som vil jobbe med regenerativt reiseliv ved sine innfallsporter.
Masteroppgaven «Utvikling av et regenerativt reiseliv – en mulighetsstudie av innfallsporten til Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark» viser hvordan en forskningsbasert og stedstilpasset tilnærming kan gi ny innsikt i utviklingen av innfallsporter til nasjonalparker.
Gjennom bruk av landskapsressursanalyse og prinsipper for regenerativt reiseliv, viser oppgaven hvordan reiseliv kan bli en positiv kraft for både natur, lokalsamfunn og verdiskaping. Ikke bare «mindre skadelig», men faktisk gjenskape og styrke det som allerede finnes.
For nasjonalparkkommuner som jobber med å utvikle eller videreutvikle innfallsporter, kan oppgaven inspirere til å tenke helhetlig:
- Hvordan kan reiselivet bidra til lokal stolthet og identitet, ikke bare til turisme?
- Hvordan kan man planlegge slik at natur, kultur og landbruk forsterker hverandre?
- Og hvordan kan en innfallsport bli et læringssted – både for besøkende og lokalsamfunnet?
Dette er ikke en oppskrift som bare kan kopieres, men et eksempel på hvordan stedstilpassede prosesser, bred verdiskaping og lokal forankring kan gå hånd i hånd. Masterppgaven er derfor en nyttig verktøy og inspirasjonskilde i arbeidet med bærekraftige og regenerative innfallsporter over andre steder i landet.
Sammendrag av masteroppgaven til NMBU-studentene Sunniva Sørheim og Ylva Lyssand
Reiselivsnæringen er en av verdens største sektorer. I Norge har den vokst til å bli en av våre mest betydningsfulle eksportnæringer og satsingsområder, med potensial til å skape arbeidsplasser og verdi til våre lokalsamfunn. Samtidig kan reisevanene våre medføre negative konsekvenser for naturmiljøet, lokalbefolkningen og klimaet. Dette utgjør et paradoks der våre ønsker om å oppleve og utforske nye steder ofte forårsaker mer skade enn godt. Lokalsamfunn som ønsker reiselivet velkommen, kan oppleve at de får lite igjen for sin gjestfrihet. Dette representerer noen av utfordringene dagens reiseliv står ovenfor, og som må håndteres for å fremme en positiv samfunnsutvikling.
Meløy kommune satser på reiselivsutvikling som en sentral næring, med fokus på å skape attraktive reisemål langs Helgelandskysten og ved Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Det er derfor et betimelig spørsmål hvordan man kan utvikle reiselivet for å styrke lokal samfunnsutvikling, natur og kulturverdier i kommunen.
Formålet med oppgaven er å utforske hvordan man kan skape et regenerativt reiseliv, en nylig aktualisert tilnærming, og inspirere andre reisemål til å følge en regenerativ utvikling. I denne oppgaven fokuserer vi på utviklingen av et regenerativt reiseliv ved innfallsporten til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Meløy kommune. Oppgaven tar for seg teoretisk tilnærming for regenerativt reiseliv, bred verdiskapning og det relasjonelle landskapet, med fokus på stadkjensle og stedsidentitet. Ettersom regenerativt reiseliv er en ny tilnærming i Norge, benytter vi erfaringene fra verdiskapnings[1]programmer for bred verdiskapning som veileder for utviklingen. I tillegg har vi hentet inspirasjon fra konspetet sakte turisme.
En landskapsressursanalyse danner grunnlaget for en mulighetsstudie med tilhørende strategier og tiltak. Strategiene og tiltakene er stedstilpasset innfallsporten, og kan ikke enkelt kopieres til et annet sted. Strategiene og tiltakene er utformet for å minimiere inngrep og forstyrrelser i landskapet, med fokus på å bevare natur, kulturmiljø og lokalt landbruk. Videre fremmer de et mer mangfoldig og inkluderende reiseliv, å inspirere til miljøansvarlige reiser, styrke lokal tilhørighet og stedsidentitet, samt etablere en læringsarena.
Denne oppgaven konkluderer med at for å utvikle et regenerativt reiseliv må kommunen ta en tydelig ledelse ved å etablere en reisemålsledelse som inkluderer alle relevante reiselivsaktører, med spesiell vekt på å involvere lokalsamfunnet og miljøet. Videre må det sikres en bred forankring om det regenerative reiselivet i reisemålsledelsen, for å skape felles forståelse, eierskap og engasjement til tilnærmingen.