I Sunndal er det rødt lys for villreinen, samtidig som flere turister besøker nasjonalparken og andre vernede områdene. Klimaendringene er her og Stortinget har åpnet opp for å kunne bygge ut kraft i vernede vassdrag. Spørsmålet er om vi er villige til å endre hvordan vi bruker og tenker om naturen? spør Erik Forbregd Henriksen.
Erik Forbregd Henriksen er miljøforvalter i Sunndal kommune. Han har studert naturbasert reiseliv hos NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) og er aktiv friluftsmann. Erik tok kontakt med foreningen Norges nasjonalparkkommuner (NPKL) etter at vi oppfordret til å dele hva som skjer landet rundt for å dele sine erfaringer fra Sunndal.
– Hver dag balanserer vi mellom bruk og vern av areal i verneområdene, og det blir konflikter mellom de ulike interessene i lokalsamfunnet. Nå venter vi på en handlingsplan for villrein som skal komme på høring. Det tvinger oss til å faktisk ta stilling til å endre egen adferd og praksis for å ta vare på villreinen, sårbar natur og mangfold, forteller han.
Du kan lese betraktningene til Erik om vern og bruk av areal lenger ned i artikkelen.
En syretest
– Jeg tenker at forvaltningen av villreinen blir en syretest på om vi er villige til å prioritere økosystemer i balanse, framfor menneskelige ønsker og behov som kan true disse. Flere av medlemskommunene er berørt at tematikken Erik beskriver, kommenterer Bjørn Åge Jenssen, daglig leder i NPKL.
We cannot win this battle to save species and environments without forging an emotional bond between ourselves and nature as well – for we will not fight to save what we do not love.
Stephen Jay Gould
Han legger til at det er mye følelser i sving, men at det forhåpentligvis er mulig å holde en saklig og kunnskapsbasert debatt gående. Han anbefaler boka «Den lange vandringen – rein og mennesker gjennom
500 000 år» av Reidar Andersen og Olav Strand. Her siterer forfatterne innledningsvis paleontologen og evolusjonsbiologen, Stephen Jay Gould;
We cannot win this battle to save species and environments without forging an emotional bond between ourselves and nature as well – for we will not fight to save what we do not love.
Artikkel av Erik Forbregd Henriksen:
Villreinen – urdyret som reddet oss i oldtiden får tiltaksplaner for sin overlevelse i norsk fauna
Om Sunndal
Sunndal er blant kommunene i Norge med mest vernet natur. Over 70% av kommunens areal er vernet etter naturmangfoldloven. Vernet gir utfordringer, men også muligheter. Noen vil kanskje si at det er negativt at man ikke får bygge ut vassdrag i et verneområde, andre vil kanskje si at det er en viktig begrensning.
Myndighetene åpnet dog nylig muligheten for kraftutbygging i vernede vassdrag, men det gjenstår å se hvor mye det vil bli praktisert. Mulighetene innen naturbaserte aktiviteter er store i Sunndal, naturen byr på flotte opplevelser innen friluftsliv, jakt og fiske. Opplevelser i natur som må vernes mot kraftutbygging og annen infrastruktur. I Sunndal er store økosystemer allerede påvirket av kraftutbygginger, spesielt Aurautbyggingen som startet tidlig på 1900-tallet delte villreinstammen i to og la store områder brakk.
Naturen i Sunndal er spesiell og sårbar. Selve dalen ligger øst-vest, og har mye av den definerte naturtypen rasmark i sørvendte fjellsider som huser flere sjeldne arter. Blant annet finner du Norges nordligste forekomst av sommerfuglene stor bloddråpesvermer og mnemosynesommerfugl. Leveområdene til disse artene er beskyttet som naturreservat.
Dalen omkranses av Nord-Europas høyeste kystnære fjell. Toppene rundt Sunndal strekker seg over 1800 moh. Elva Driva bukter seg gjennom dalen og var tidligere kjent som en av Europas beste sjørett- og lakseelver. Dessverre ble elven infisert av parasitten Gyrodactylus salaris på 1980-tallet. De siste årene har Driva og andre elver i regionen gjennomgått behandling mot gyro, forvaltningen håper at elva kan åpne for fiske om 5 til 10 år.
Storhetstiden da velstående engelskmenn kom til Driva for å fiske er nok over, men vi håper at kommende generasjoner kan få fantastiske opplevelser i elva etter at den er friskmeldt.
Verneområdene
Blant de største verneområdene i Sunndal finner vi Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder og Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Store områder som på hver sin måte har utfordringer knyttet til bruk og vern. Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder har et samlet areal på over 1300 kvadratkilometer. Verneformålet for Trollheimen: «Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert fjellområde med skog og seterdaler og et rikt plante- og dyreliv.»
Verneformålet for Innerdalen: «Formålet med landskapsvernområdet er å bevare et vakkert naturlandskap som på grunn av topografi, vassdrag og vegetasjon har betydelig rekreativ og naturvitenskapelig verdi». Bruk og vern går igjen i verneformålene, naturen med mennesket i den er i fokus. Innerdalen som verneområde ble opprettet i 1967 og er Norges første landskapsvernområde.
Innerdalen ble vernet på bakgrunn av grunneiers bekymringer knyttet til eventuell utbygging av vannkraft. Familien som vernet dalen i 1967 driver fortsatt aktivt seterbruk i Innerdalen på Renndølsetra. I dag besøkes Innerdalen av over 25 000 personer i året som vil se «Norges vakreste dal» og gå på toppen av «Blåfjell» (Innerdalstårnet) fra julekalenderen «Jul i Blåfjell».
Antallet turister skaper utfordringer knyttet til slitasje på stinettverket i området. Lokale som bor ved innfallsporten får turistene tett på seg og de som driver aktivt med beitedyr opplever konflikt. Det går i dag en grusveg fra parkeringsplassen i Nerdalen til Innerdalen, denne takler mengden turister godt, men stinettverket som går videre ut i fjellet er enkelte steder sterkt påvirket og slitt.
Nylig ble det avholdt en avstemning i kommunene som omkranser Trollheimen og Innerdalen for om man skulle øke kunnskapsgrunnlaget for å vurdere utredning som nasjonalpark. De fleste kommunene og grunneierne i Trollheimen ønsket ikke økt kunnskap og planene er foreløpig lagt vekk. Sunndal kommune med grunneier i Innerdalen var positive til økt kunnskap, men det var ikke nok til at Statsforvalteren i Møre og Romsdal og Trøndelag innstilte til utredning.
Det største verneområdet i Sunndal kommune er Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark på 1830 kvadratkilometer. Med omkransende verneområder er området Norges største nær intakte høyfjellsøkosystem med et samlet areal på over 4500 kvadratkilometer.
Verneformålet i nasjonalparken og de fleste verneområdene er å ta vare på en særegen og spesiell art. Mer om den og artens utfordringer nedenfor.
Norge innehar 90 % av Europas siste villrein og vi har et særskilt ansvar gjennom Bernkonvensjonen i å ta vare på denne arealkrevende arten. Villreinen ble i 2021 klassifisert som nær truet (NT) på nasjonal rødliste. Bakgrunnen for rødlistingen er funnet av skrantesyke (CWD) i Nordfjella sone 1 i 2016 med påfølgende nedskyting av hele stammen. CWD ble i ettertid også oppdaget på Hardangervidda.
Tiltaksplan for villreinen
I Norge forvaltes villreinen i 24 områder, 10 av disse er nasjonale villreinområder av spesiell viktighet. Snøhetta villreinområde er en av disse ti. De nasjonale villreinområdene ble i 2022 vurdert i kvalitetsnorm for villrein i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Seks av de nasjonale villreinområdene fikk rød lyst, dårlig kvalitet, fire fikk gult lys, middels kvalitet. Altså fikk ingen av de nasjonale villreinområdene av spesiell viktighet grønt lys og god kvalitet. I Snøhetta ble det rødt lys og dårlig kvalitet. Basert på dette bestemte myndighetene å utarbeide en plan for hvordan god kvalitet kan bli nådd for alle de seks nasjonale villreinområdene med dårlig kvalitet.
I dag er resultatet en stortingsmelding (Meld. St. 18 2023-2024) og tiltaksplaner for villrein som vil bli offentliggjort i løpet av våren. Stortingsmeldingen fremmer at de nasjonale villreinområdene skal ha grønn og god kvalitet innen 2100, altså om 75 år.
Det er flere årsaker til at villreinen i Snøhetta fikk rødt lys, men en stor del av utfordringen knytter seg til uorganisert ferdsel hjemlet i allemannsretten. Det er spesielt Hjerkinnplatået og Stroplsjødalen med DNT Oslo og Omegn sine hytter Snøheim og Reinheim som forårsaker mye ferdsel sammen med kraftig økt moskusturisme. Villreinen i Snøhetta er den genetisk sett mest opprinnelige i Europa (uten innblanding av tamrein) og den har blitt jaktet på i 11 000 år av mennesker og flykter instinktivt ved lukt av menneske – med eller uten våpen.
Når villreinen blir skremt løper den gjerne flere kilometer. Skjer dette på våren kan simlene spontanabortere. Luktspor fra mennesker kan henge lenge igjen og man kan derfor skremme villreinen uten å være nær den. På grunn av alt dette blir det nå laget tiltaksplaner av Klima- og miljødepartementet (KLD).
Forslag på høring i vår
Arbeidet med tiltaksplanene er grovt sett todelt. Første fase besto av en faglig sammensatt gruppe med representanter fra blant annet omkringliggende kommuner. Denne gruppa ble ledet av Statsforvalteren i Trøndelag og skulle levere tiltak de mener ville ha størst effekt til det beste for villreinen.
Etter at Statsforvalteren og Miljødirektoratet hadde godkjent forslaget til tiltaksplaner, ble de oversendt Klima- og miljødepartementet. KLD ventes å offentliggjøre sine forslag i løpet av våren. Deretter vil det legges opp til en tre måneder lang offentlig høring før planene så raskt som mulig iverksettes i praksis. NINA og andre er tydelige på at villreinen har dårlig tid og at det derfor er viktig med kraftfulle og effektive tiltak.
Et tiltak som ble foreslått av Statsforvalteren var å innføre ferdselsbegrensninger i gitte tidsrom og i gitte områder, eksempelvis i et kalvingsområde på våren. Tiltak som har vært forsøkt er kanalisering, og økt informasjon om villrein og at man må unngå å skremme dyrene. Så langt tyder alt på at informasjonstiltak på langt nær er nok og at det må kraftig lut til for å snu den negative utviklingen.
Antroposentriske holdninger står sterkt og nå må vi redde villreinen slik den har reddet oss flere ganger i løpet av vår 500 000 år lange historie sammen.
Erik Forbregd Henriksen diskuterer gjerne temaet med andre nasjonalparkkommuner med samme utfordringer. Telefon: 45 24 14 27 og E-post erik.forbregd.henriksen@sunndal.kommune.no
