Hvordan kan besøksforvaltning integreres i kommunenes planarbeid for å utvikle lokalsamfunn på en bærekraftig måte? Det jobber Knut Bjørn Stokke og kollegene i forskningsprosjektet LANDTIME med å finne ut av.
Knut Bjørn Stokke og prosjektkollega Morten Clemetsen har nettopp kommet fra feltarbeid i Meløy når vi møter dem for en prat om LANDTIME. Begge er ansatt ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
«I Meløy, som er en av case-kommunene i LANDTIME-prosjektet, har det pågått en diskusjon om beste måte å legge adkomsten til populære Engenbreen i flere år», forteller Knut Bjørn og Morten.
Engenbreen er en populær brearm til Svartisen, og en del av Svartisen-Saltfjellet nasjonalpark. I dag går skyssbåtene til Brestua som ligger ved breen fra et område ved Kystriksveien der det er stor rasfare og få muligheter til å utvikle reiselivstilbud.
«Kanskje skyssbåtene til Brestua heller kan gå fra nabobygda Halsa, hvor det også kan etableres kafé og andre reiselivstilbud, til glede for både fastboende og besøkende? I Halsa jobber lokalsamfunnet nå med å utvikle slike planer, noe vi finner svært interessant», beskriver de to.
Førsteamanuensis, geograf og prosjektleder, Knut Bjørn, beskriver hvordan debatten har gått i mange år, og hvordan prosjektgruppen har samlet synspunkter fra lokalbefolkningen, næringslivet, politikere og kommuneadministrasjonen om mulige løsninger for adkomsten til Engenbreen.
Planarbeid som samarbeidsarena
«Tradisjonelt har besøksforvaltning ikke vært en del av det kommunale planarbeidet i kommunene. Vi forsker på hvordan kommuner, som Meløy, i samarbeid med lokale og regionale aktører kan planlegge mer helhetlig for å utvikle reiselivet og sine lokalsamfunn på en bærekraftig måte», forklarer Knut Bjørn.
Besøksforvaltning er et nytt planfelt. Prosjektlederen beskriver Meløy som et eksempel på en kommune i startgropen for en fornyet reiselivssatsning. Med god kommunal planlegging fra starten av kan kommunen unngå de problemene som for eksempel Lofot-kommuner opplever i dag. Historiene fra Lofoten om turister som camper på kirkegårder, slitasje på turstier, manglende toaletter, fulle avfallsbokser og tilløp til konfrontasjoner med lokalbefolkningen er det mange av.
Ved å ta inn besøksforvaltningen i planarbeidet kan kommunen legge til rette for mer bærekraftige og helhetlige måter å ivareta både fastboende og tilreisende på. Samtidig kan behov for utvikling i et kort tidsperspektiv og i et evighetsperspektiv som ligger i vern av natur bli ivaretatt. Hvordan håndtere ulike tidsperspektiver i planleggingen er et viktig element i LANDTIME-prosjektet.
Forskerne ser kommunal planlegging som en samarbeidsarena, en prosess mot de gode løsningene som ivaretar både vern og bruk av naturområdene. Knut Bjørn påpeker at det er en økende erkjennelse av at reiseliv ikke bare må handle om markedsføring, men også om aktiv forvaltning og langsiktig planlegging. I den forbindelse er kommunal planlegging et sentralt redskap.
Besøksforvaltning
«Hittil har det gjerne vært slik at besøksforvaltning er knyttet til nasjonalparker og andre verneområder. Også reiselivet selv har begynt å fokusere på besøksforvaltning. Konseptet med regenerativt reiseliv, som har som mål å sikre og forbedre miljøtilstanden til et område, har også begynt å vokse frem», sier han videre.
Vågan, Vestvågøy, Moskenes og Flakstad er også casekommuner i LANDTIME-prosjektet. Andre partnere i forskningsprosjektet er Bergen kommune, Indre Østfold kommune og Domstoladministrasjonen. Nordland fylkeskommunes pilotprosjekt om besøksforvaltning som ble gjennomført fra 2018-2022, har spilt en viktig rolle inn i prosjektet. Også i fylkeskommunens prosjekt var målet å få en mer helhetlig og bærekraftig besøksforvaltning gjennom bl.a. kommunal planlegging. NMBU har og Nordland fylkeskommune har utviklet et nært samarbeid knyttet til besøksforvaltning, bl.a. gjennom videreutdanningskurset Bærekraftig besøksforvaltning og levende lokalsamfunn i Nordland i 2021.
Stadkjensle
«Besøksforvaltningen til nasjonalparkene kan ikke stoppe ved vernegrensene. Det må også omfatte randsonene til nasjonalparkene og lokalsamfunnet. Det kan ivaretas i planarbeidet i kommunen», legger Morten Clemetsen, professor i landskapsarkitektur og planlegging, og deltaker i LANDTIME-prosjektet til.
En sentral tilnærming til besøksforvaltning er Morten Clemetsens begrep, “stadkjensle”, som er fritt oversatt fra det engelske konseptet «sense of place». Stadkjensle kan forstås som den enkelte sin samlede opplevelse av landskap, natur, kulturarv, folk, lyder, smaker, minne og mye mer som former forholdet vårt til et sted. «Stadkjensle» handler om verdier og opplevelsen av et område som gjør det spesielt og annerledes enn andre områder. Når alle interesser og syn kommer frem, er mulighetene større for å finne løsningene som står seg. Så langt bekrefter forskningen at det er helt nødvendig at kommunen tar en aktiv rolle i å utforme premisser og retningslinjer for stedsutvikling gjennom planlegging. Det er behov for å øke kompetansen om besøksforvaltning og finne gode lokale løsninger.
Knut Bjørn og Morten samarbeider like mye med kommunene, som de forsker på dem.
«Vi høster erfaringer fra det som har vært utfordringer og løsninger i pilotkommunene, som vi igjen kan dele med andre kommuner i samme situasjon», sier de to.
Neste år blir det et nytt besøk til Meløy kommune og Halsa. I samarbeid med kommunen, fylkeskommunen og partnerne håper forskerne at de kan bidra til å finne gode og bærekraftige løsninger for både lokalsamfunn, turister og naturen.
Tekst og foto er kvalitetssikret og produsert av fortellfortell.no på oppdrag fra NPKL.
