Rune forteller:
Jeg er så heldig å ha vært på tur i alle Nasjonalparkene i Troms og noen i Finnmark og ellers i landet. Så jeg kan i det minste slå fast at både Øvre Dividalen, Rohkunborri og Ånderdalen samt landskapsvernområdene Lyngen, Kvænangsbotn og Navitdalen gir ramme for opplevelser i verdensklasse. Så der er vi i Norge og Nord-Norge spesielt heldig stilt.
Jeg velger likevel å dra fram min desidert beste nasjonalparkopplevelse fra hjemlige trakter. Jeg er innflytta Reisaværing, som kom til Nordreisa fra Tromsø i året 2000. Men historien min med Nord-Troms og naturen her starta med opphold på Leirskolen i Sappen og senere på første tur i Reisa nasjonalpark i 1997. Det satte såpass dype spor, at jeg var mer enn klar for å flytte til Nordreisa når mulighet til jobb kom opp. At jeg senere har blitt nasjonalparkforvalter, med ansvar for blant annet Reisa gjør meg en smule inhabil?
Min tur starter en dag i august fra parkeringsplassen ved Øvre Kirkestilla. Et startsted ved bilveis ende i Reisadalen. Etter en snartur innom besøkssenteret sin innfallsport, Ovi Raishiin (betyr «porten til Reisadalen» på kvensk), er første lengre stopp ved Sieimma. Jeg har nå gått 10 km fra starten, og nådd fram til grensa til nasjonalparken. Her kan jeg overnatte i Sieimmastua, eller gå videre.
Jeg velger å gå videre, og følger elvestien som følger langs bredden av Reisaelva. Etter ett par timer passerer jeg Mollisfossen, som ligger på andre sida av elva. Dette er den mest besøkte attraksjonen i Reisa nasjonalpark. Men jeg stopper ikke nå. Jeg går videre til den lille åpne gammen/hytta Vuommatakka-gammen. Her er det fint å ta overnatting eller raste. Det begynner å bli seint, men jeg velger likevel å gå videre. Neste stopp er Nedrefosshytta, som eies og driftes av Troms Turlag. Totalt er denne turen 28 km, så det har vært en lang dags mars.
Dag to bruker jeg på oppdagelsestur i området. Går tre km videre til Imofossen, en ganske liten, men spektakulær foss. Derfra videre opp i fjellet langs Nordkalottruta til Luvddiid-gammen. Kvelden benyttes til å ta badstu ved nedrefosshytta og sitte å se på vakre Reisaelva ved rasteplassen. Overnattinga tar jeg på Nedrefosshytta.
Dag tre tar jeg fram packraften (opplåsbar padlefarkost) som gjør returen betydelig lettere. Nå tar jeg meg tida til å stoppe ved Mollisfosssen, 269 meter fossefall i en av Reisaelvas sideelver, og ellers der det passer. På veien padler jeg under høye 150 meter høye fjellvegger som danner det særegne Canyonlandskapet i Øvre Reisadalen. Etter fem-seks timers padling er jeg igjen ved Øvre Kirkestilla og kan avslutte turen. Eller bli natta over på Ovi Raishiin.
Hvis jeg har venner med på turen, som ikke kan eller vil gå hele turen opp, så er det et alternativ å kjøpe transport med elvebåt hele eller deler av veien til Nedrefoss. Den tradisjonelle elvebåten er åtte til ti meter lang og smal, og har en unik evne til å komme seg fram, selv om det nærmest er tørt land eller noen cm med vann under kjølen. Hvor langt det kjøres, avhenger av vannstand. Det kan variere betydelig i Reisaelva.
Vannstand betyr også mye for sikkerheten på elva for padling. I perioder med lav eller moderat vannstand er Reisaaelva en flat og enkel elv å padle med kano og packraft. Men, hvis det kommer plutselig, og gjerne mye, nedbør, kan elva stige veldig raskt og bli mer utfordrende, eller til og med farlig. Dette er viktig å sjekke ut før turen starter, og ha en alternativ plan.
Men, på min nasjonalparkopplevelse er det 23 grader i lufta, 16-18 grader i vannet og nesten ikke mygg. En drømmetur!
