Regjeringen la nylig frem sin handlingsplan for hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene i Naturavtalen gjennom naturmeldingen – Stortingsmelding nr. 35. Her blir Norges nasjonalparkkommuner (NPKL) spesielt trukket frem, sammen med andre organisasjoner som arbeider med bred verdiskaping på basis av vern.
– Vi er svært glade for at nasjonalparker og andre store verneområder er nevnt som en del av løsningen i stortingsmeldingen, og at departementet vil fortsette å støtte opp om foreningens arbeid,sier styreleder Ellen Schjølberg i NPKL.
Hun kommenterer videre at naturmeldingen viser at NPKL bidrar til at kommunene kan utvikle sine verdier rundt nasjonalparkene, samtidig som vi tar vare på naturen.
– Det er ikke lenge til 2030, innen da skal 30 prosent av klodens land- og havområder vernes eller bevares, understreker hun.
NPKL bidrar til økt forståelse for vern
Dette var også et sentralt tema da Ellen Schjølberg og Knut Sagbakken fra NPKL sitt styre sammen med daglig Bjørn Åge Jenssen møtte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik nylig.
Selv på en hektisk dag, som dagen da Stortinget åpnet sin høstsesjon, møtte de en lydhør statsråd.
– I møtet beskrev vi hvordan NPKL kan spille en aktiv rolle i å oppnå forpliktelsene i Naturavtalen. Vi kan bidra til bedre forståelse for hvorfor et område er vernet. Da styrker vi også den lokale forankringen. Dette inkluderer å øke bevisstheten blant barn og unge, samt bidra til lokal stolthet og identitetsbygging basert på våre verdifulle naturområder, forklarer Ellen.
Hun trekker spesielt frem hvordan nasjonalparklandsbyene som er opprettet på fem steder over hele landet, har bidratt til økt forståelse for vern.
– Jeg håper nasjonalparklandsbyene blir videreført og at nye opprettes. I nasjonalparklandsbyene kombineres stedsutvikling, lokal identitet og beskyttelse av naturen, samtidig som det legges til rette for besøk på en bærekraftig måte, sier hun videre.
Helhetlig og sektorovergripende samarbeid er nødvendig
Ellen understreker at det trengs et helhetlig og sektorovergripende samarbeid for å lykkes med målene i Naturavtalen og i naturmeldingen.
– Vi mener at NPKL med 43 medlemskommuner kan være en lokal pådriver. Med sitt nettverk bidrar NPKL til å bygge kompetanse ved å dele erfaringer med gode tiltak fra andre aktører.
NPKL samarbeider også med organisasjoner som jobber med UNESCO-geoparker, biosfæreområder, verdensarv, utvalgte kulturlandskap og Norske Parker. Ellen beskriver at organisasjonene faglig sett har stor overlapp i hvordan de arbeider.
– Vi har et felles mål om å ivareta verdier, enten det er natur eller kultur. Vi ønsker også å bidra til bred verdiskaping uten å forringe verdiene vi ønsker å beskytte. Det er natur- og kulturgrunnlaget som er forskjellig, sier hun.
Økt kapasitet for å oppfylle naturavtalen
I møtet med statsråden uttrykte NPKL et ønske om økt kapasitet for å kunne gjøre mer for flere kommuner i arbeidet med å oppfylle naturavtalen. Mange kommuner sliter med å få endene til å møtes. De store områdene som helse og omsorg og oppvekst er de tunge sektorene som prioriteres. NPKL gir drahjelp til sine medlemskommuner, og sammen med øremerkede midler, økte rammebudsjetter og større potter til søknadsbaserte ordninger, kan mer gjøres i nasjonalparkkommunene.
– For kommunene er det avgjørende at det settes av midler til det lokale arbeidet. 100 millioner kroner i statsbudsjettet er ikke mye, når man deler på alle kommunene, mener hun.
Kompetanse, nettverk og ressurser er nødvendig for å oppdatere kommuneplaner og bruke dem aktivt for å nå miljømålene.
Hun etterlyser også mer fokus på vern av havområder og økte midler til restaurering av naturen.
– Staten, med sine innbringende selskaper, kunne gått foran som et godt eksempel på å sette av mer penger til naturrestaurering. Det er summen av alle valgene vi tar som gir resultater, avrunder styrelederen.
