Landbruks- og næringssjef Kjersti Ane Bredesen i Tolga forteller at kommunens deltakelse i klimaprosjektet ga unik innsikt i hvilke områder som er sårbare. Det ble en nyttig prosess for å planlegge hvilke tiltak kommunen iverksetter for å møte klimaendringene.
– Vi er en liten kommune med begrensede ressurser. Alene kunne vi ikke ha kommet så langt i arbeidet med klimatilpasningene. Siden vi var en del av dette forskningsprosjektet, har vi kommet langt i arbeidet hos oss. Klimatiltakene har blitt en del av kommunens planverk og budsjetter, forteller Kjersti Ane.
Verdifullt kulturlandskap
Analysen for Tolga som ble gjort i prosjektet viser at i et klimaperspektiv er vannveier og kulturlandskapet de mest sårbare områdene i kommunen. Beiteområdene med mange ulike arter er de biologisk rikeste og mest verdifulle i Tolga. Det er den historiske bruken som beitemark som har gitt det unike kulturlandskapet. Områder som gror igjen av skog truer artsmangfoldet.
– Det er ikke en klar grensegang mellom urørt natur som skal bevares og natur som krever menneskelig påvirkning for å bli tatt vare på. Beite i utmark er et eksempel på det. Mange arter blir borte ved gjengroing av skog og mark, og vi står i fare for å miste store verdier uten å være bevisst på hvordan vi bruker arealene i kommunen, forklarer hun videre.
Samarbeider om klimatilpasninger
Da prosjektet startet, hadde prosjektgruppen i Tolga mest fokus på kulturlandskapet. I forskningsprosjektet deltok også Færder kommune, som representerer utfordringene med vann og sjø når klimaet endrer seg. Diskusjonene inspirerte Kjersti Ane og Tolga kommune til å se vannveiene under ett, fra vannsystemene starter høyt oppe i fjellet og til vannet munner ut i havet. Da ble vann- og vannforvaltning i Tolga også tatt inn i prosjektet.
– Samarbeidet mellom oss som er en typisk fjellkommune og Færder som kystkommune omgitt av vann, ga oss et mer helhetlig syn på klimautfordringene. Det gjorde oss bevisst på at kommunene må samarbeide om tiltakene i hele vannsystemet, understreker Kjersti Ane.
– Vi innså at vi måtte sikre drikkevannet i kommunen bedre. Økt nedbør og mindre frost gir større skredfare og erosjon. Veier og stier er særlig utsatt. Vi har blitt svært oppmerksom på kantsonene, som er naturområder som grenser mot vann, fortsetter hun.
I klimaplanen til Tolga kommune inngår tiltak knyttet til hvordan arealene forvaltes, hvordan kulturlandskapet skjøttes, sammen med tiltak for vannkvalitet, erosjon og avrenning. Tett samarbeid mellom avdelingene i kommunen har vært en suksessfaktor.
Etter at prosjektet ble avsluttet, har Tolga laget regionale klimaplaner sammen med nabokommunene.
Råd til andre nasjonalparkkommuner
For andre nasjonalparkkommuner som skal i gang med klimatilpasninger er rådet fra Tolga kommune å skape en felles forståelse på tvers av sektorene for hva som er de spesielle kvalitetene i kommunen. Analysene er til stor hjelp i arbeidet.
– For oss var det en tankevekker at den mest sårbare naturen også var den mest artsrike. Vi oppfordrer til å ha særlig fokus på vann, både for lite og for mye vann, skredfare og erosjonsfare. Hvordan opprettholde veier og stier?
Kjersti Ane oppfordrer alle til å lese sluttrapporten til prosjektet de har deltatt på, der klimatiltakene for de seks deltakerkommunene i prosjektet blir detaljert beskrevet.
Miljødirektoratets veileder for klimatilpasning av naturmiljø kan også lastes ned og studeres for å komme i gang med dette viktige arbeidet.
