Hva har en av landets største hyttekommuner gjort for å endre kursen ved å foreslå og kutte 1300 hytter fra planverket for å ta vare på natur? Ordfører Sigrid Simensen Ilsøy i Hol kommune deler sine erfaringer om arbeidet med planvask og å bruke kommuneplanen for naturmangfold aktivt i sin arealpolitikk.
Arbeidet har gitt resultater. Da klima- og miljøminister Tore O. Sandvik la fram stortingsmeldingen om Naturavtalen i september, trakk han frem Hol kommune som en foregangskommune i å løfte hensynet til naturen i sine prioriteringer ved å bruke kommunedelplanen for naturmangfold aktivt i sin arealpolitikk.
– Årsakene til at turister og hyttefolk ønsker seg hit er naturen, og vi står i fare for å ødelegge den med stadig flere hytter midt i naturen. I dag er vi en av landets topp tre hyttekommuner etter utstrakt hyttebygging over mange år. Som reiselivskommune må vi være bevisste på å ta vare på kvalitetene våre, og vi kan kritiseres for å ha vært for slepphendte med å tillate flere hytter, forklarer ordføreren.
Forslag om å kutte 1300 hytter
Hun forteller at plansyklusen i kommunen er 8-10 år og at 12-årsplaner legges. Arbeidet med den nye kommuneplanen for Hol kommune startet i 2022. En omfattende planvask av kommuneplanen gjennomføres med involvering av grendelag og innbyggere.
Det blir støy når det foreslås å stryke 1300 fra kommuneplanene. Mange opplever at tomter ble nærmest verdiløse over natta. Slikt blir det støy og avisskriverier av, og det kan være utfordrende å kommunisere på en pedagogisk og god måte.
– Skal vi vise at vi som kommune evner å lage helhetlige planer som også ivaretar ansvaret vi har for å ivareta naturmangfold, må vi også ta de upopulære valgene. Da må vi stå i de beslutningene vi har tatt i planverket. Heldigvis har vi mer kunnskap nå enn for få år siden. Dette kunne vi ikke la være å ta hensyn til, sier hun.
Fikk 200 innspill og flere innsigelser til kommuneplanen
Da revideringen av kommuneplanens arealdel var ute på høring kom det inn over 200 innspill og mange innsigelser. Sigrid roser administrasjonen som har håndtert prosessen på en svært ryddig måte med å grovsile og vurdere innspillene.
De ni hovedkriteriene og tretten utredningstemaene for å vurdere innspillene er listet opp nedenfor.
Hol kommune, med tettstedet Geilo, er også resertifisert som bærekraftig reisemål. Kommunen jobber systematisk med å utvikle næringen og kommunen i en bærekraftig retning. Statusen Hol har som nasjonalparkkommune og Geilo som nasjonalparklandsby gir drahjelp med en sterk merkevare og identitet som tiltrekker seg både besøkende og innbyggere.
Landets første helhetlige plan for villrein
Statsforvalteren har innsigelser på planen for å ivareta villreinen. Vi er bedt om å lage en helhetlig konsekvensutredning for påvirkningene planen har for villreinen, og den vil bli den første i sitt slag i landet, fortsetter hun.
Den utfordringen tar Hol kommune på strak arm, med veiledning fra Statsforvalteren. Når planen er klar, vil Hol kommune gjerne dele den med andre nasjonalparkkommuner.
Tips og råd til andre nasjonalparkkommuner
Hol kommune fikk støtte på kr 500.000 fra Miljødirektoratet til planvask for å ivareta naturmangfoldet. Det kan også andre kommuner søke Miljødirektoratet om.
Ordføreren deler gjerne tips og råd etter erfaringene Hol kommune gjør seg i planarbeidet.
– Det er viktig at administrasjonen har god oversikt over lover, regler og planer, sier hun.
– Og at det jobbes systematisk med alle innspill slik at det blir oversiktlig for politikerne som skal fatte viktige vedtak.
Ordfører Sigrid Simensen Ilsøy oppfordrer til bred involvering av lokalsamfunnet tidlig i planprosessen. Å involvere lokalbefolkning og næringsliv og å lage gode rammer for dette betyr mye. En plan som skal gjelde i 12 år må favne bredt og være godt forankret. Dette er kanskje noe av det viktigste om en skal lage en plan som skal utgjøre en forskjell. Ta gjerne også kontakt med andre naturlige samarbeidspartnere som andre nasjonalparkkommuner. Det er mye innsikt i dette nettverket, sier hun.
Hol kommune har laget ni hovedkriterier for grovsiling/vurdering av innspill i revideringen av arealdelen:
- Villreinens leveområder
- Dyrka mark
- Myr og våtmark
- Over tregrense/snaufjell
- Skred- eller flomutsatte områder
- Eksisterende verneområder
- Trua naturtyper
- Inngrepsfrie naturområder
- Særlig viktige kulturminner og kulturmiljø
I konsekvensanalysen og risiko- og sårbarhetsanalysen av de utvalgte innspillene Hol kommune har fått, består konsekvensutredningen av følgende tretten utredningstema:
- Klimakonsekvenser
- Forurensning
- Transport og trafikksikkerhet
- Landskap
- Naturmangfold
- Nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv
- Vannmiljø og vassdragsinteresser
- Folkehelse, barn og unges oppvekstvilkår
- Kulturminner og kulturmiljø/-landskap
- Sikring av naturressurser (Jord, skog, mineraler)
- Teknisk infrastruktur
- Næringsliv og sysselsetting
- Forhold til strategi for fremtidig arealbruk
